Frankly my dear..

De siste to ukene har det vært så mye sosiale greier at i dag har jeg sovet til kl to, og stengt meg inne på rommet med serier av ymse slag. Det var egentlig helt herlig, men nå på kvelden så merker jeg at jeg har litt abstinenser etter sosial kontakt. Men har ikke lyst å drikke, eller løpe fra sted til sted på en stund. Vil bare være hjemme hos noen og lage mat og se film ellerno..

Jeg gikk faktisk en tur i dag da, for å kjøpe hamburger, men anygays. Da tenkte jeg masse, på kjærligheita, og fremtid og meg selv. Og jeg innså, med fare for å prøve å virke dyp, at mitt mål i livet, kort sagt, må være å innse at jeg er verdt noe. Og ikke la en person kunne endre det. For jeg er egentlig veldig sånn at så lenge jeg har kjæreste eller en gutt som er interessert i meg, så er jeg verdt noe, men når de ikke vil ha meg lenger, så... Ja. Noe som kan forklare hvorfor jeg nesten ikke har vært singel siden 8. klasse. Og så har jeg jo en fast person i livet mitt som også er flink til å få meg til å føle meg mindre verdt uten at hun egentlig mener det.

Men nok om det, bla bla. I morra er det skole, og det skal egentlig bli deilig å komme seg ut blant mennesker igjen, hehe. Jeg digger klassen min!! Jeg er så takknemlig for at jeg kom i klasse med dem, og at jeg ikke kom i en usosial klasse med masse snobber igjen. Og har tilogmed blitt kjent med og snakket med kjempemange som ikke går i klassen min, eller i det hele tatt fakultetet mitt!

Og så kjenner jeg at jeg savner Marlene så mye at jeg fikk litt tårer i øynene nå. Selv om jeg har den supre klassen, og jeg kan snakke med Marlene på mld, så er det ikke det samme som å ha henne her og kunne snakke og monge sammen, eller bare vite at hun er nærme nok til at jeg kan besøke henne når jeg vil.. MARLENE HÅNNI! I uke 40 ses vi hvertfall!!!